Norsk Ombruk ser superpotensial i brukte hvitevarer

Jean René Skjelbred (27) og faren hevder å ha bygget opp Norges mest strømlinjeformede system for resalg av brukte hvitevarer. Nå er de blitt en het oppkjøpskandidat.

STOKKE, VESTFOLD: – Økonomien i Norge har vært enormt god i mange år. Det har gitt oss en bruk-og-kast-mentalitet som er helt vanvittig. Folk kaster vaskemaskiner og kjøleskap etter halvannet år fordi de vil ha ny modell eller en annen farge, sier Tommy Paulsen, prosjekt- og produksjonsansvarlig i Norsk Ombruk.

Bruk-og-kast mentaliteten er imidlertid blitt levebrød for ham, sønnen Jean René Skjelbred (27) og rundt 20 andre i Norsk Ombruk.

Selskapet samler inn elektrisk avfall fra Elkjøp, Schousen, Ikea og andre samarbeidspartnere. Avfallet blir fraktet til selskapets base, et tidligere rammeverksted fire kilometer nord for E18.

De dårligste tre firedelene av avfallet blir levert inn til resirkulering. 

Den beste firedelen blir derimot kontrollert, reparert av mekanikere, vasket og solgt på ny gjennom Finn.no, egen butikk eller butikker selskapet har avtale med.

– Jeg tror ingen andre i Norge har strømlinjeformet og effektivisert varestrømmen i brukte hvitevarer så grundig som vi har gjort, sier Jean René Skjelbred, daglig leder i Norsk Ombruk.

– Faktisk som ny 

Selskapet gir to års garanti på brukte kjøleskap, vaskemaskiner, komfyrer og oppvaskmaskiner.

– Siden vi ikke vet hvorfor maskinen ble kastet, må vi gå gjennom hele på ny. Vi undersøker komponentene, bytter ut det som trengs fra eget reservedelslager, og gir maskinen ny identitet og nytt serienummer, slik at den er sporbar i vårt system, sier Paulsen.

– Teknisk sett er den faktisk som ny når vi kjører den ut herfra, legger han til.

Ideen til selskapet oppsto i 2004, da han så mengden av hvitevarer som hadde hopet seg opp foran Expert-butikken i Tønsberg, der han bodde.

Paulsen ville minne en ansatt i butikken på at de ikke måtte glemme å kjøre inn varene før noen stakk av med dem.

– Svaret var at det ikke var nye varer som sto der, men ting som skulle kasseres. Det var fullt brukbare vaskemaskiner. Jeg tenkte at det ikke gikk an, sier han.

Ideen modnet mens Paulsen gjorde research ved siden av fulltidsjobben. Tidligere har han jobbet i bank, forsikring og som logistikkansvarlig.

I 2014 fikk han med seg sønnen, som på det tidspunktet jobbet i service- og reklamasjons avdelingen i Komplett.no. Han kom også i kontakt med en polsk hvitevaremekaniker.

– Vi startet med 200 kvadratmeter lokale, en lastebil, og en halv million kroner i driftskapital som vi hadde spart opp, sier Paulsen.

– Har valgt å holde igjen litt

Seks år senere kan gründerne skilte med fem år med overskudd, to statsrådbesøk og prisen for Vestfolds fremste gründerbedrift.

Selskapet har avtaler om henting av elektrisk avfall ved butikker i Oslo, Drammen og Vestfold. Både far og sønn mener at potensialet for vekst er stort.

Det er ikke noe problem å vokse selskapet til 40 eller 60 millioner kroner i årlig omsetning, og det er bare i Norge

Jean René Skjelbred, Norsk Ombruk

– Det er helt åpenbart gode muligheter for å starte drift i byer som Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Så langt har vi valgt å holde litt igjen fordi vekst i nye fylker koster penger, sier Tommy Paulsen.

Satser i Danmark

I 2018 startet Norsk Ombruk-gründerne et søsterselskap i Danmark, Recirk. Selskapet har samme eierstruktur som i Norge.– Vi tror Danmark kan bli et veldig stort marked for oss fordi det er lett å få tilgang på varer. Danskene tar bærekraft på alvor. De later ikke som, slik vi kan se tendenser til her hjemme, sier Jean René Skjelbred.

Etableringen i Danmark har imidlertid noe av skylden for at driften i Norge for første gang gikk med underskudd i fjor.

– Jeg brukte 80 prosent av tiden min i Danmark, og fikk ikke fulgt opp så tett her hjemme som jeg ønsket. Vi tapte blant annet en del penger på tre konkurser blant distributørene våre, sier han. Men dette er en feil vi ikke skal gjøre igjen, sier han.

– Hvor stort kan Norsk Ombruk bli?

– Det er ikke noe problem å vokse selskapet til 40 eller 60 millioner kroner i årlig omsetning, og det er bare i Norge, men vi greier ikke å vokse så mye i dag uten samarbeidspartnere, sier Skjelbred.

– Flere samarbeidspartnere ønsker å kjøpe oss. Vi er også blitt kontaktet av et større finansmiljø i Oslo med sikte på å få inn en ekstern eier, men dels ønsker vi ikke å dra inn den typen muskler, og dels har vi ment at verdien på Norsk Ombruk ikke er blitt satt høyt nok, sier han.